Ledestjernen: Rasmus gikk ned 55 kg

14. March 2016

Arkiv, Ledestjernen

Rasmus, Ledestjernen med Trine ÅldstedtVi gjenkjenner Ledestjerner fordi de rager litt ekstra, høres litt mer, gjør litt mer, får til litt mer. Akkurat som karen som sitter foran meg. Han er litt av et eksempel å hente tips og læring fra:

Rasmus.

Jeg så ham oppi feltet der jeg bor. Gjenkjente den store karen fra kassa i nærbutikken. Han kom gående med digre øre telefoner og joggeklær, og det var helt åpenbart at han hadde tatt tak i helsa si.

”Så bra”, tenkte jeg inni meg.

Jeg fikk lyst til å anerkjenne ham, klappe og heie. Gjøre det lille jeg kunne for å bidra til at han følte seg vel og fortsatte. Så jeg sendte smilet jeg bruker når jeg halvt hilser på uten å hilse på noen jeg vet om men ikke kjenne. En sveip med blikket, ser bort og i samme øyeblikk smile lett.

Jeg aner ikke om han så det.

Senere så jeg ham igjen. Og igjen. I den lange, seige bakken som går opp til feltet der jeg bor, i gatene rundt og plutselig en dag var han også på treningssentret mitt. I full sving med PT! Jeg lyttet og hørte PT-en kjefte mildt på ham. ”Du skal ta det med ro også! Det holder å trene som vi har lagt opp til, du SKAL ha hvile også”.

Jeg skjønte karen mente alvor. Det var også tydelig synlig forskjell på ham fra tiden han kun var bak kassen på nærbutikken.

Nå sitter jeg her med Rasmus foran meg.

 

Rasmus Holtet Jensen er 23 år. For to år siden tok han tak og har endret livsstil totalt. Gjennom å legge om kostholdet og sette trening i system har han gått ned 55 kg.

Vendepunktet

”Du har bikket grensen for sykelig overvekt”, sa legen. ”Jeg vil sende deg på slankeoperasjon”.

– Ingen skal operere meg for å gjøre meg frisk! Når jeg har gått så mye opp i vekt selv, da skal jeg klare å gå ned selv og. Å fysisk redusere magesekken min? Det irriterte meg veldig. Men da han sa det, gikk det også opp for meg at jeg faktisk hadde et problem som jeg ikke hadde kontroll på.

Rasmus var 21 år og veide 150 kg.

Første skritt

Han drakk halvannen liter Pepsi Max om dagen. Bevegde seg kun på jobb. Når han kom hjem, satt han. I helgene satt han bare hele helgen.

Det første steget var å kutte ut brus. Og så begynte han å gå turer med familiens gamle hund. 20 minutter daglig. Da brant det i lårene hans. Så begynte han å gå turer alene, og økte lengden.

Etter hvert begynte han å gå i bakker. Det var enda verre igjen. Men han pushet stadig seg selv. Litt videre. Litt mer.

Etter et halvt år merket han ikke lenger virkning på vekta, og da meldte han seg inn på treningssenter. Begynte med PT som også var ernæringsfysiolog, og lærte seg om mat. Han hadde ikke peiling. Visste ikke at salt holder på veske, hvilken mat han burde holde seg unna, hva han burde spise.

Ernæringsfysiologen sa ikke ”du skal kutte ut det og det, og kun spise det og det”, men heller ”hold deg unna karbonader, fiskekaker og pølser. Det er 50/50 mat – halvparten kjøtt / halvparten fyllstoffer. Fyllstoffer er det som fester seg på kroppen din”. Det funket for Rasmus. Han fikk velge.

Han trente med PT to ganger i uken for å få kroppen i gang, og lærte med små skritt mens han fortsatte å utfordre seg selv gjennom å gå lengre turer på egen hånd.

Matregimet

Det var ikke det at Rasmus spiste godteri, bare veldig store porsjoner. Han hadde bygd seg opp til et punkt hvor han lett spiste 1 ½ stor Peppes pizza alene. Magesekken hans var så stor at den klemte på lungene. Når magen skrek etter mer fordi den ikke var full, trodde han det var sultfølelse.

Nå skulle han minske porsjonene og lærte seg til å kjenne på sulten en periode. Veldig.

Hjemme kjøpte familien inn samme mat som før, det lå på benken og Rasmus måtte gå forbi. Det var utfordring i hverdagen akkurat det. Når de spiste mat med fyllstoffer, lærte han seg å lage egne retter. På jobben møtte han det samme. På bakrommet på butikken ligger all mat som går ut på dato og annet svinn. Kollegene kjøpte mat fra gatekjøkkenet vegg i vegg, hvor de får gode rabatter.

Rasmus overhørte også noen av sine nærmeste si ”Han kommer aldri til å greie det, han må ta den operasjonen”.

”Jeg skal gjøre det selv”

En kan fort tenke at det måtte være fælt å høre noe sånt, men for Rasmus spilte dette liten rolle.

– En blir jo ikke så stor som jeg var ved å bry seg om hva andre tenker. Jeg ville leve livet slik som jeg ville leve livet, og jeg liker mat. Derfor spiste jeg mye mat. Jeg likte opplevelsen god mat gir meg, og også det å dele god mat med andre.

Men han ville ikke ha hjelp. At andre måtte gjemme maten sin når han kom inn i rommet, eller endre matvanene sine.

– Jeg ville ikke si noe, ville ikke at de skulle gjøre noen tilpasning. ”Jeg skal gjøre det selv”. Jeg skal bevise for meg selv at det de tror og antar om meg, det kan jeg motbevise. Jeg gikk opp så mye selv, og jeg skal gå ned selv.

– Om jeg ga etter litt, spist ekstra godteri eller større porsjoner som jeg pleide å gjøre før, da så jeg det på vekta med en gang. Det så jeg som et nederlag for meg selv. Da ga jeg inn. Det var et skritt tilbake. Det var tid bortkastet. Det var ikke det at jeg lot vekta diktere meg, men mer at jeg så jeg hadde gjort noe som ikke funker. Jeg måtte gjøre noe annet. Gjennomføre det jeg hadde startet på.

– De fleste sier at grunnen til overvekt er for svak vilje. At du ikke klarer å motstå. Det var det jeg aksepterte overfor meg selv før. Jeg ga etter da jeg var på det verste. Men jeg har lært om meg selv at jeg kan si nei. Spise det og det, og så nei. Jeg greier å leve med det. 

Ikke gi opp!
Etter et halvt år byttet han PT og steppet opp intensiteten i treningen. Rasmus var i gang nå. Han ville mer. Gåturen funket ikke lenger. Selv om han gikk i tre timer, hjalp det ikke for å gå mer ned i vekt. Han måtte begynne å jogge. PT-en ba ham vente, han var fremdeles 120 – 125 kg og for tung. Det ville bli for stor belastning på beina. Men han gjorde det.

bratt bakkeBakken han valgte seg var den lange seige opp til feltet der jeg bor.

”Ikke gi opp. Ikke gi opp” gjentok for seg selv. ”Hold beina i gang. Ikke stopp opp”. Den indre stemmen hans var mild og gjentakende. I ettertid vet han fra PT timene at skriking fungerer dårlig for ham. Det motiverer ham ikke.

Driv framover

Det som driver ham framover er oppgaver. Ikke noe ”du må det og så må du det, og ikke det”. Nei, han motiveres av mål han setter seg, som han så jager etter. Rasmus må alltid jage. Det store målet der borte i enden.. og så slå det.

– Det verste jeg kan tenke om meg selv er en dag jeg ikke har noe å jage, ikke noe å gå etter. Hvis jeg ikke har et mål å falle tilbake på, for å gå videre, da vet jeg ikke hva jeg skal.

Målene er også viktig ved motgang. Når det butter eller er krevende, er viten om målet i enden det som drar ham gjennom.

Mål er en avgjørende faktor for suksess generelt. Uten mål og mening ender vi et annet sted. Alle av oss.

Konkurrerer

Målene hans forsterkes gjennom at han konkurrerer. Med seg selv og andre. For eksempel en dag han var ute å jogget. Han var i bunnen av en bratt bakke og en kar på sykkel passerte ham. Syklisten giret ned, snudde seg og så tilbake på Rasmus. Dermed var et løp i gang.

– Jeg SKULLE slå ham da! Karen tråkket og tråkket, jeg passet på å holde meg rett bak ham. De siste 10 meterne dro jeg på, men da var han allerede utslitt, så jeg slo ham. Og hadde han syklet fortere, hadde jeg dratt ut mer. Jeg SKULLE vinne.

– Og sånn er jeg ellers og. Jeg lager egne konkurranser i hverdagen. Selvutfordringer. Som på jobben: Jeg har stengevakt og skal bli ferdig med rutinene mine til halv. Da kan jeg bestemme meg: jeg skal bli ferdig til kvart over eller ti på halv. Da må jeg teste nye framgangsmåter. Så oppdager jeg for eksempel at dette kan jeg begynne å gjøre til vanlig og. Det er mer praktisk, det går fortere, og er bedre måte å gjøre det på.

Indre stemme er viktig

En annen sterk ting som driver Rasmus er lyd. Han hører ordene fra de som sier at ”han ikke kan gjøre det”. Kommentarer som ”du må ta slankeoperasjonen” og ”jeg tror ikke han greier det”.

– De tinga der går gjennom inni meg, jeg hører det. Ikke daglig, men akkurat når det er hardt, akkurat når det er vondt, når jeg har lyst til å gi opp, så hører jeg dem si det: ”Dette kan du ikke, du kan ikke greie det”.

– Det trigger meg så innmari. Irriterer meg. Jeg SKAL greie det. 

Motgang og utfordringer er bra

– Utfordringer hjelper meg. Utfordringer gir meg noe tilbake. Lar meg bygge på meg selv. Og jeg kan si til meg selv at jeg har gjennomført.

– Det samme med motgang. Alle mennesker trenger motgang. Uten den vokser vi ikke som mennesker. Vi lærer oss ikke helt å kjenne før vi har møtt motstand.

– Jeg ser motgang på linje med utfordringer. Når jeg står i det, tenker jeg ikke så mye på hvordan jeg har det der og da, jeg tenker på hvordan jeg kommer til å ha det når jeg har overkommet det. Når jeg har gått videre.

– Jeg er veldig målstyrt.

Skaff deg kunnskap, få hjelp

Rasmus, ledestjernen, Trine ÅldstedtIkke alle har mulighet til å bruke PT selv. Tipset fra Rasmus da er å snakke med PT-ene som er på treningssentret ditt mellom timene deres. Det har han selv gjort mye når hans PT har vært på borte reise. Slått av en prat med de og styrt samtalen inn mot det han lurte på. Det han trengte hjelp med.

– Det er viktig med innspill og hjelp for variasjon i trening, ellers havner en raskt i de samme øvelsene hele tiden. Da senkes muskelutviklingen og det blir litt kjedelig.

Han tipser om at du også kan sanke øvelser fra de rundt deg. Spør: ”jeg prøver å gjøre den øvelsen her, hvordan får jeg til det. Hvordan kan jeg gjøre den riktig”? Rasmus prøver å bruke de som er tilgjengelig. Hans erfaring er at de hjelper. Det er bare å spørre.

Folk må utfordre seg!

Til slutt spør jeg Rasmus hva han tenker er viktig i samfunnet i dag.

– At folk utfordrer seg selv, sier han. Hvis vi blir for ”fornøyd” og ikke er villig til å bygge videre på oss selv, blir vi aldri bedre. Vi blir aldri utmerket eller spesielle da. Og det vil vi innerst inne.

– Hvis vi blir for fornøyd med jobben eller hverdagen, blir vi liggende der vi er til den yngre generasjon kommer og tar oss igjen. Vi må gjøre det vi kan nå.

– I drømmesamfunnet vårt finner folk utfordringer i hverdagen og tar tak, for seg selv og for andre. Selv om det blir tung og vanskelig, må vi gjennomføre. Om vi tenker: ”jeg trenger ikke gjøre dette”, snu det heller. Om du kan gjøre det selv, la være å be andre gjøre det for deg. Selv når andre kunne gjort det bedre. Ta ansvar. Gjennomfør. Du vil lære så mye.

– Da inspirerer vi hverandre. To av mine kolleger har gått ned 15 – 20 kg. Det var så moro å hjelpe dem. Det finnes flere veier. Vi kan alle fokusere på trening, unne oss litt god mat, justere med mat og trening og finne vår vei.

– All in er viktig for meg.

I dag og framover

Rasmus har gått en lang vei. Store mål har han nådd. Masse kunnskap har han tilegnet seg. Han har vist vei og inspirert omgivelsene gjennom styrken og handlekraften sin. Hva tenker han videre nå?

– Jeg jobber nå med å få en rytme og balanse mellom trening og mat. Det er mye å justere på der. De siste to årene har jeg viet all tid på vekt. Nå må jeg finne hvordan skal jeg balansere for å gå videre ned.

– Det er veldig lett å falle, å gå tilbake. Det har jeg merket. For jobb er målet å komme inn på Politihøgskolen.

Det er en del hinder han må komme seg over for det. Han må ta lappen, snakke med skoler og finne ut hva som skal til, om utdannelsen hans holder for opptak eller om han må ta opp fag. Og han må fylle de fysiske kravene.

– Men først må jeg lære meg selv å kjenne på nytt, sier Rasmus. Den personen jeg var da jeg begynte er en annen enn den jeg er nå. Jeg trenger ikke fritiden jeg hadde, jeg vil finne ut hva mer jeg kan gjøre. Hvor langt jeg kan nå.

– Jeg har viljestyrke som jeg ikke ante jeg hadde. Jeg jager målene mine til jeg når de. Jeg må lære meg selv å kjenne mer, så jeg kan velge det som er rett for meg.

 

Nøkler:

  • Om noens sier du ikke kan greie det, TRIGGES av det.
  • Sett deg MÅL og JAG de
  • Konkurrer! Med andre OG seg selv
  • Tenk på KONSEKVENSEN av valget, ikke valget i seg selv
  • UTFORDRINGER og MOTGANG hjelper oss og gir noe tilbake
  • I KREVENDE situasjoner, si til deg selv: Du kommer gjennom dette
  • Gå for praktisk læring. ERFAR og GJØR
  • SPØR om hjelp og tips
  • Ha INDRE FOKUS i deg selv, det er der jobben gjøres og endring skjer
  • HJELP andre

 

Rasmus er en Ledestjerne. Hans erfaring og kunnskap viser en vei vi andre kan følge. Han har gått opp en løype som fungerer, og som vi kan hente tips og læring fra.

Nå er det vår tur. Din og min. Til å plukke med oss det vi har bruk for, sette tipsene i system og GJØRE oss erfaringer. Resultatene våre vil vise oss hva som fungerer for hver av oss.

Bare husk: Aldri gi deg! Gjør, erfar, lær, tilpass/juster og gjør igjen.

Liker du tipsene fra Rasmus? Er det relevant for flere? Har du lyst til å heie på ham, for den sterke jobben han har gjort?

Trenger du noen små dytt i motivasjonen? Hør mine 30 gratis ‘dagens tips’. Videoer å et par minutter som gir deg innsikt og guts hver. dag. Du får de her

DEL gjerne saken her. Overvekt, mye eller lite, er noe de fleste av oss kjenner til og tips som fungerer trengs.

Romerikes Blad 29. mars 2016, RasmusVi tipset en av Norges største lokalaviser, Romerikes Blad, om denne gladsaken. De laget egen sak på ham , forside til og med. Inspirerende!
Her er saken

 

 

 

—————————————————————————————————————

Blogglistenhits

Bloggbilde TrineTrine Åldstedt er forfatter, blogger, ildjsel, medmenneske og ekspert i coaching og NLP.

Mer info via:

Coachingeksperten på Facebook – Instagram – Twitter

Få med deg boken Alt sitter i hodet

Få med deg kurs og utdanninger jeg holder

La meg guide deg til livsendring gjennom CDene mine

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Følg meg på sosiale medier!

Her kan du følge meg via RSS-feed, Facebook eller Twitter. Du kan også se nyttige videoer på Metaresources YouTube-kanal.

No comments yet.

Leave a Reply

------------------