Da mentaltreneren ble offer for egne mønster

12. February 2016

Arkiv, Ledelse

bak gitterAldri har jeg fordømt homser eller lesber. De har heller fascinert og inspirert til glad undring. Vi er alle folk som kan lære av hverandre, enig? Og vi kan alle være som vi er, sant?

Nei, ikke jeg.

Mentaltreneren. Hun erfarne som KAN mennesket. Som vet hvordan ting fungerer i oss. Hvordan vi former indre virkelighet, bygger vaner og tankesett, endrer og skaper nytt.

Hun som vet hvordan alt er mulig, og at vi kan få det så godt inni oss at vi går rundt og er glad uten grunn.

Jeg. Dama som tror på kjærligheten. Som sverger til ærlighet og kvalitet. Vekst og glede. Jeg skulle vært fri til å VÆRE den jeg er, elske den jeg ville.

I stedet satt jeg “svisj” buret inn bakenfor egne tankesett.

Så hva var det som skjedde?

Da jeg falt for en kvinne, kom en stygg frykt fra et-eller-annet sted og okkuperte meg. Ikke som hjertebank, hyperventilering, svimmelhet eller klamme hender. Nei, det var mer som når en anemone blir tatt på og “svomp”  – trekker alle tentakler inn. Borte.

Sjokket over å forelske meg i ei av samme kjønn,  taklet jeg da jeg skjønte hva det var og fikk snakket med ei venninne.

På hjemmebane var det bra. Spennende også, for eksempel å observere hvordan deler i meg sammenlignet og diskuterte det som skjedde. “Er det annerledes å kysse en kvinne? Er det annerledes å holde i hånden? Er det annerledes å sitte i dyp samtale?”

Og en annen del som svarte underveis: “Nei, det er helt likt. Nei, det er helt likt. Ja, men bedre.”

Det var ute blant folk det ikke gikk.

Kjente eller ukjente, kolleger, venner, familie, naboer. Jeg var som fysisk kneblet. Det var for eksempel umulig for meg å strekke ut hånda og ta på kjæresten som gikk ved siden av meg. Det var som om nakkevirvlene mistet evnen til å rotere, og jeg kun kunne se rett fram. Øynene fant perifere punkter langt borte, som de trygt klistret seg fast på. Vi var som to fremmede som tilfeldigvis gikk litt over normalt nært og i takt nedover gata.

At jeg både forsto og så hvor vondt det var for henne at jeg ble en annen, hjalp ikke det spøtt. Jeg MÅTTE bare på død og liv skjule dette her.

Herregud, hva som kunne skje dersom jeg kom borti eller det i hele tatt vistes at vi likte hverandre!!

Og du har kanskje allerede tenkt det åpenbare: dette handler jo om å være redd for hva ANDRE mener. Frykt for å bli fordømt eller avvist.

Ja. Akkurat det.

Jeg mistet ressursene mine, kunnskapen min og var bare redde, trange følelser.

regnbuepersonFra hvor og hvem det kom? Aner ikke. Jeg kan gjette, men det spiller ingen rolle.

Det viktige og eneste interessante er at jeg skjønte det, brettet opp armene og GJORDE noe med det.

Gammel elendighet av noen mønster og tankesett som spiser hjerter og stjerneøyne som fruktpastiller skal ikke stjele livet og lykken min.

Jeg tok fatt og brukte det jeg kan. Mentalt og følelsesmessig.

Det var skummelt. Sterke trange følelser ER skumle.

Men hva så? JEG kan være enda skumlere når jeg har bestemt meg!

Men det ble til slutt noen andre som tok styringa. Det vil du få vil du få høre om i neste blogg..

DEL om du tenker dette er aktuelt for flere.

PS: Hender det du også kjenner på sterke, skumle følelser? Frykt er krevende, ikke minst fordi vi har så mange overbevisninger og tolkninger rundt den. Få konkret hjelp og læring i dette intervjuet.

—————————————————————————————————————

Vil du lære hvordan du kan ta tak i din egen forelskelse? Jeg har en gave til deg her. Helt gratis.

Blogglistenhits

Bloggbilde TrineTrine Åldstedt er forfatter, blogger, ildjsel, medmenneske og ekspert i coaching og NLP.

Mer info via:

Coachingeksperten på Facebook – Instagram – Twitter

 

LagreLagre

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Følg meg på sosiale medier!

Her kan du følge meg via RSS-feed, Facebook eller Twitter. Du kan også se nyttige videoer på Metaresources YouTube-kanal.

No comments yet.

Leave a Reply

------------------