Om liv og død og liv…

4. August 2015

Arkiv, TrineLive

soloppgang himmel og havGJESTEBLOGG:  Jeg hadde en kjærest i 36 år (- 48 timer) … og han frydet hjertet mitt hver dag.. Selv når jeg var irritert og utolmodig, fikk han alltid hjertet mitt til å bruse av lykke…

Litt av en kunst  , men han klarte altså det.
Han brukte , når vi hadde det fint, å si; NÅ kan jeg kjenne at lykken er nær!…
Og så kjente vi at det var sant.
Han døde plutselig av blodpropp i lungene 07.01.2013… Vi hadde vært smådårlige begge to fra like før jul, men han ble liksom ikke bedre…
Ikke forstod vi alvoret, og da han vekket meg halv tre på natta og sa han måtte ha hjelp…
fordi han ikke fikk luft når  han dro inn pusten.. Skjønte jeg at jeg måtte ringe 113..
 
Ambulansen kom fort… Og han fikk hjelp og oksygen..og vi ble trygge og rolige..
Etter en stund skulle vi gå til ambulansen..han tok meg i handa, vi holdt alltid hender, og så gikk vi opp trappa sammen… Nesten oppe, klemte han handa mi hardt en gang, slapp den idet han falt sammen… Jeg  syns det var så rart, fordi jeg følte at han gikk ut døra( som stod oppe) men kroppen lå igjen….. Alle gjenopplivingsforsøk til tross… Døde han der..
Men takk til flotte folk, som var dyktige i jobben sin
og ikke ga meg noen ekstra belastning , i disse timene .
 
Lys_FOTO_TRONDHEGGELUND.NOOg SÅ opplevde jeg det vakreste rommet jeg har vært i, så langt i livet…
Midt i katastrofen kom folk, venner,bekjente, naboer….familie også … Jeg var ikke alene en time, fra døden kom på besøk og fram til bisettelsen, ti døgn etterpå…
De handlet inn,vasket og ryddet, laget mat…og satt med meg og ungene..i timesvis..
alt vi trengte å gjøre ,var å dele og fortelle…
og vi fikk gaver i form av delte øyeblikk de hadde hatt
sammen med helten vår( som vi alltid kalte ham)
Det var vidunderlig vakkert og utrolig rørende…og helbredende på et vis..
for ikke å snakke om alle de lange gode klemmene og omsorgen
i form av alt praktisk som ble ordnet….
Disse øyeblikkene bar meg gjennom da , og jeg føler fortsatt at jeg bæres av dem.
 
I sorgarbeidet skrev jeg mye… Og jeg vil dele det 1. Jeg skrev, bare noen dager etter bisettelsen.
 
Når dagene kommer !
Når dagene kommer, med sin egen kraft
Skal jeg gripe dem
Jeg skal gripe gleden
Jeg skal gripe latteren
Jeg skal danse- med sjelen sitrende under huden
Når dagene kommer ,
skal jeg takke …
for at du var her
Og smilte
Til meg.
 
Jeg vet vi kan velge hvordan vi har det..
Det blir som med været;
været er sitt eget, det styrer ikke vi..
Men vi kan kle oss etter forholdene., det kan vi gjøre noe med.
Vi går ikke i bikini i ti minus og syns synd på oss sjøl ,fordi det er kaldt.
 
Vet ikke om sammenligninga er helt relevant, men funker for meg
Jeg kan leve i øyeblikket og være tilstedet der…og selv om det livet jeg hadde sluttet.. Det gikk faktisk ikke videre.. Men…
Det er så mange som opplever å miste..brått og uten varsel..med masse ekstra belastning, i form av ulykker, blind vold, ja.ytre årsaker til død.
Mannen min ” sluttet å virke” innenfra.. jeg slapp å dra et sted for å identifisere en ødelagt kropp.
Det er mange ting å være takknemlig for, for meg..og det har jeg i meg daglig.
I møte med Døden. 
I møte med døden, ble jeg naken
Uten maske og tilgjorthet
Skyhet og lengsel etter aksept 
Jeg ble modig og sterk 
Full av ærlighet Og lengsel etter det ekte
Jeg møtte alle med åpent blikk og åpent hjerte,
Jeg ble båret på kjærlighet som du hadde sådd i alle du møtte; i ALT du levde
Det holder meg fortsatt oppe
I møte med døden  Er LIVET
– Marianne

Jeg ble kjent med Marianne gjennom bloggen og videoene mine. Hun sendte meg en hilsen og delte et glimt av Luxus som hun kalte det. Et hverdagsøyeblikk på jobben hennes som ga håp og mening på en tung dag. Og så sendte hun meg dette.

Jeg ble så rørt av ordene hennes. Marianne forteller om å stå i den største lykke og miste den. Om liv og død og skjønnhet selv i tragedien. Om takknemlighet og hva som er avgjørende for å leve videre.

Ordene hennes er sterke og skal bli lest. Derfor er jeg takknemlig for at hun lar meg gjengi dem her. Og håper du vil dele de videre.

Tusen takk, Marianne <3

DEL om du liker. 

—————————————————————————————————————

Er du opptatt av liv, død, kjærlighet, mennesker og det som er større enn oss? Da vil du kanskje like erfaringene fra da jeg gikk fem dager i Nonnekloster.

 

 

Bloggbilde TrineTrine Åldstedt er forfatter, blogger, ildjsel, medmenneske og ekspert i coaching og NLP.

Mer info via:

Facebook – Instagram – Twitter

Få med deg boken Alt sitter i hodet

Få med deg kurs og utdanninger jeg holder

La meg guide deg til livsendring gjennom de nedlastbare lydfilene mine

Blogglistenhits

, , , , , , , , , , , , , ,

Følg meg på sosiale medier!

Her kan du følge meg via RSS-feed, Facebook eller Twitter. Du kan også se nyttige videoer på Metaresources YouTube-kanal.

2 Responses to “Om liv og død og liv…”

  1. Mona Says:

    Vakkert og utrolig trist midt i sorgen <3

  2. Trine Aldstedt Says:

    Ja, sterkt!
    Klem til deg, Mona <3

Leave a Reply

------------------