Se meg i øynene

11. August 2014

Klosterliv

Smilefjes uten å smile webJeg er et MenneskeMenneske. Opptatt av mennesker. Jeg ser. Og føler. Det er akkurat som det er en supertett forbindelse mellom synsinformasjon og magen min. Jeg føler synet jeg ser.

Og det jeg søker aller mest er øyne. Jeg kan ikke helt gjøre rede for hva jeg driver med, men når jeg får sett i øyne kjennes det som sjelen min hilser på den andre.

At hjertene våre ser hverandre og det blir trygt.

Jeg er en se-er. Og en smil-er. Allerede som barn hadde jeg smilefjes. Uten at det er en bevisst handling, ferdes jeg rundt med et ansikt som smiler av seg selv. Og du vet hva som skjer når noen smiler.

Mang er den gangen ukjente smiler tilbake til meg, og jeg som er på min innside og egentlig ikke smiler, blir overrasket. Og glad. Det er godt med smil.

Som oftest da. For det var ikke alltid sånn.

Jeg husker fra skoletiden. Storesøstra mi og jeg tok samme skolebuss. Vi var i de herlige tenåra og satt selvsagt langt fra hverandre. Hun ville helst ikke vise at vi var i familie. Jeg var det verste mennesket i verden for søstra mi de åra der, vi var så forskjellige som det går an. Jeg utsendefiksert, nysminket og på farta. Hun gigasporty, antisminke de lux og så i meg alt hun ikke kunne utstå.

Å ta bussen sammen var en lidelse for henne. Spesielt når jeg bare satt der, alene, i egne tanker og smilte. Hun hatet det!! «Kutt ut de der! Du kainn itj sitt sånn å glis for dæ sjøl, du sjer gal ut!» :)

Vi ser heldigvis annerledes på smil i dag. Vet mer om både det indre og ytre.

Her og nå søker jeg nonneøyne. Jeg vil se og føle hvem de er.

Nonnene her har milde øyne. I hvert fall de par-tre jeg får se inn i. De er i en egen verden der oppe, konsentrert i det de gjør. Men de som ser, møter blikket mitt og smiler tilbake. Det kjennes godt.

Rygg på vei utHvor lukket er en nonneverden? Vil de helst ha fred for oss utenfra, slippe gufset fra utenforhverdagen som bringes inn? Er de mett på nysgjerrig uvitenhet? Eller kaotisk fortvilelse? Lei av å svare på sikkert samme spørsmål? Ønsker de å skåne seg for sånne som meg?

Nonnene har viet sitt liv til bønn, stillhet og søken etter sannhet. Visdom. Jeg får lyst til å snakke med dem. Føler det hadde vært givende samtaler.

Jeg tumler med mange tanker for tida. Grubler på ting det hadde vært spennende å høre deres tanker rundt. Hva ville jeg spurt om? Vet jeg har spørsmål om dem og. Deres erfaring med møtet mellom mennesket og det som er større enn oss. På mange plan.

Kjenner jeg blir usikker. Hadde jeg turt? Nei. Ikke alt. Så hva ville jeg turt? Å spørre generelt og mest om dem, sikkert. Er reservert om meg selv. Blir sjenert og. Redd for å framstå dum. Eller kanskje få kontakt med en fortvilelse jeg ikke har kontroll på? Jeg vet ikke. Det er noe der.

Sangen stilner. Nonnene går ut. De fire rundt meg reiser seg, er også på vei ut. Jeg søker blikket deres. Og de ser på meg nå. Nikker og smiler. Er ikke helt fremmede likevel.

Jeg reiser meg og går etter. Med tumlehode. Hva er det egentlig jeg lurer på?

Hva er egentlig viktig å spørre om?

—————————————————————————————————————

Om du kjenner opplevelsene og erfaringene berører deg og gjør godt, er jeg takknemlig om du tipser og deler med dine venner.

Om du vil lære litt mer om hva frykt er, og hva du kan gjøre med det, så få med deg intervjuet mitt med Richard Bandler, en av grunnleggerne til NLP. Det er i 5 deler. Du får intervjuet her.

Trine <3

Blogglistenhits

 

Oversikt over de forskjellige opplevelsene på Tautra finner du her

Trine Åldstedt er forfatter, blogger, ildjsel, medmenneske og ekspert i coaching og NLP.

Facebook – Instagram – Twitter

Få med deg boken Alt sitter i hodet

Få med deg kurs og utdanninger jeg holder

La meg guide deg til livsendring gjennom lydfilene mine

 

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Følg meg på sosiale medier!

Her kan du følge meg via RSS-feed, Facebook eller Twitter. Du kan også se nyttige videoer på Metaresources YouTube-kanal.

No comments yet.

Leave a Reply

------------------