Min treningsbuddy Anbjørg

27. January 2014

TrineLive

Jeg mistet treningsbuddyen min forrige uke. Anbjørg døde rett og slett. Du har hørt om henne og vet hvem hun er, men du visste trolig ikke at hun var min treningsbuddy.

Jeg liker å trene. Mer og mer og hardere og hardere. Jeg har lært meg til at smerte er bra, at jeg er uendelig mye mer enn jeg tror også i fysisk mestring, styrke og utholdenhet. Jeg har sett fra første rad hvordan reisen i det fysiske er direkte overførbart til hverdagen og jobb. Som hardartbeidende og presterende Trine, som leder, for fokus og resultater. Det har gjort meg tøffere, sterkere, mer energisk. Og det har gjort meg sunnere og mer balansert.

Men det betyr ikke at det er lett. For det er et helvete i deler av øktene. Hardt, jævlig, vondt, utarmende, f… i h… bad, eller fuck som jeg pleier å si. FUCK! Og det var i et sånt øyeblikk, når det var som verst og jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg gjennom at jeg kom til å tenke på Anbjørg.

Anbjørg. Hun hadde ikke noe valg hun. Kunne ikke trene om hun ville. Kunne ikke unngå smerten om hun ville. Kunne ikke en gang velge livet om hun ville.

Og der satt jeg og sutret! Når det er et privilegium å stå på som jeg gjør. Det er en så stor lykke at den er umulig å fatte. Ikke bare kan jeg sitte der og bygge mitt liv, helse, tankesett, være del av en rått bra treningsgjeng og bade i adrenalinrush etterpå. Jeg kan gjøre det igjen og igjen og. Jeg kan steppe ut og opp til jobben etterpå, med sprut i frasparket, frisk glød i kinna og en æra av fres og styrke rundt meg. Jeg kjenner varmen fra musklene når jeg beveger meg, kjenner styrken i kjernen holder meg, jeg er sterk, fri, glad, åpen.

Siden den gangen har Anbjørg vært med meg på trening. Jeg har fortalt henne det og. Vi hadde en kort utveksling på Facebook høsten 2013. Vi jobbet sammen i NRK en gang jeg og Anbjørg. Omgikkes – det vil si gikk om hverandre i de lange gangene og sterke rommene i det hvite hus på Marienlyst, og vi hadde felles venner. Det har vi i dag og, enda flere nå enn da. Men vi var aldri nær.

Men du er nær meg nå Anbjørg. Selv etter nyheten om din død forrige uke, er du med meg. Jeg tror du vil være med meg lenge. Det føles sånn. Ikke fordi jeg tviholder deg tilbake, jeg har for lengst heiet deg videre og vet du ble godt tatt i mot. Vakre, sterke lys som deg gjør det.

Nei, du vil være min treningsbuddy lenge fordi du betyr noe. Du lærte meg viktige ting de årene jeg “kjente” deg. Du delte tanker og horisonter med meg. Berørte. Ga. Viste styrke og ærlighet som enda vokser.

Jeg er veldig takknemlig for deg, Anbjørg. Jeg er glad du leste meldingen min på Facebook den gangen. For det føles så riktig å ha nådd deg med min takk. Og deler av meg tror den når deg nå og.

Og vet du, Anbjørg, jeg er sikker på at det er flere enn meg som bærer deg i seg. Som har deg med seg. Jeg er helt overbevist om at du lever sterkt gjennom en hel diger hærskare av oss. Og det er riktig sånn.

Du kunne ikke takke ja til livet, du kunne ikke si nei til døden. Du kan ikke si nei til meg og oss heller. Og jeg håper og ber om at det er ok sånn, at det er et valg du står sterkt og lysende i og lever utmerket vel med å ikke ha blitt spurt om å ta.

Og jeg håper det er ok for deg å fortsette å være med på trening og.. at du setter pris på svetten og viljen og kruttet vi skaper.

Tusen Takk Du Vakre <3

 

Merk: bildet av Anbjørg er lastet ned fra fokusert.no

Google Anbjørg og la deg inspirere. Les bøkene hennes. Hun var og er en stor rollemodell.

 

Trine Åldstedt er forfatter, blogger, ildjsel, medmenneske og ekspert i coaching og NLP.

Følg meg som Coachingeksperten på Facebook

Følg meg på Instagram

Følg meg på Twitter

Få med deg boken Alt sitter i hodet

Få med deg kurs og utdanninger jeg holder

La meg guide deg til livsendring gjennom CDene mine

 

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Følg meg på sosiale medier!

Her kan du følge meg via RSS-feed, Facebook eller Twitter. Du kan også se nyttige videoer på Metaresources YouTube-kanal.

No comments yet.

Leave a Reply

------------------