Å drepe en ildsjel

2. October 2012

Egenutvikling

Livet blir stadig bedre om dagen og jeg nyter det. Ekstra mye fordi jeg har hatt noen år med litt trange kår. Sånn på innsida. Jeg var nemlig med i en konkurranse. “Kom igjen, Trine, dette greier du!” het den. “Jobb, jobb, jobb, jobb, stå på, du greier litt til” kunne den også hett.

Jeg elsker jobbet min, den er et kall og en mening. Jeg har skapt Drømmejobben og Drømmeselskapet. Jeg har lært meg og integrert giga kraftfull Drømmekompetanse, med verktøy, innsikt, klokskap, ektefølt kjærlighet til medmennesker og et inderlig ønske om å bistå. Jeg vet det jeg er med på å formidle, steg for steg endrer verden. Både resultatene i MetaResource og nettverket mitt av spesielt kvalifiserte menneskemennesker som jeg lærer av, deler med og vokser sammen med , har vist meg det. Igjen og igjen og igjen gjennom mange år nå. Det fungerer. Det hjelper, frigir, gjør levende, sterk, glad og løfter. Og både du og jeg vet at det er mange, mange, mange og mye, mye, mye i samfunnet vårt som trenger løft.

Men Drømmejobben og Drømmeselskapet og Drømmekompetansen hadde en prislapp. Det ble så mange hatter. Gründer, leder, coach, trener, foredragsholder, forfatter, inspirator, ekspert, rollemodell. Og hver hatt hadde oppgaver og så mange muligheter  som jeg så og i min iver etter å bidra og levere kvalitet ville fylle. Så tok det ene det andre og skapte så mange tråder å følge opp, folk å hjelpe, mailer å besvare, forespørsler, pågang og behov å betjene… Jeg var aldri ajour, brukte tiden så godt jeg kunne og gikk alltid for å rekke den ene tingen til. – Kom igjen, Trine, om du gjør det sånn nå, rekker du den og den og kanskje den også.

Jeg trente så iherdig på produksjon at disse gjøre-ene ble så viktig for meg at jeg glemte å leve. Sånn på de andre arenaene i livet, utenom jobb. Som Trine. Jeg glemte å lytte innover, glemte å være glad i, glemte å gi plass til særegenheter og mangler eller være stolt av det jeg fikk til. Men jeg husket veeldig godt alt mer jeg skulle gjøre av jobbting..

Og sånn hadde det seg at et grunnleggende positivt, glad og sterkt jeg, sakte skiftet fokus. Snikende og umerkelig ble dreiningen mer og mer mot stress, bekymring og andre mindre enn positive vinklinger. Kroppen begynte å preges av det, pust, hodepine, spenninger, smerter, svimmelhet.

“Skulle surstoffmasken falle ned, hjelp deg selv å sette på den først, så hjelper du barn eller andre rundt deg.” sier de så treffende i flyene. Jeg holdt pusten som en gal og ga surstoff til alt og alle andre. Jeg kunne oppleve fryktrespons i dagligdagse situasjoner, ble irritert og utlåmodig når noe “ekstra” kom – og det gjorde det jo ofte. Jeg begynte å miste gleden over å den magiske jobben min og opplevde at jeg aller helst ville ha fred. Et passe dårlig utgangspunkt når det du jobber med er mennesker hele tiden :)

Stien min ble formet av tidenes dampveivals som presset juicen ut av ildsjelen og gløden ut av Drømmen. Jeg begynte å spørre meg om jeg vil det her noe mer? Kanskje jeg like gjerne skulle selge selskapet og begynne med noe annet?

Heldigvis våknet jeg og har tatt grep, øver meg og trener. Og det er mulig å glede seg over all læringen fra veien. Mennesket er en magisk skapning. Endring er mulig selv på det dypeste personlige plan. Repetisjon Skaper.  Verktøy og modeller virker. Virkelig.

Kjenner du deg igjen i dette også? Jeg vet dette er virkelighet for veldig, veldig mange.

DEL gjerne med dine venner.

 

 

Trine_Aldtstedt_om_hoyde_FOTO_TRONDHEGGELUND.NO_094

Trine Åldstedt er forfatter, blogger, ildjsel, medmenneske og ekspert i coaching og NLP.

Mer info via:

Facebook – Instagram – Twitter

Få med deg boken Alt sitter i hodet

Få med deg kurs og utdanninger jeg holder

La meg guide deg til livsendring gjennom CDene mine

 

FORYNGELSESKUR som virker

Når du er harmonisk er du vakker. Når du er glad holder du deg ung.
Her får du en gratis foryngelseskur. Du får mer enn du tror. Få det nå!

, , , , , , , , , , ,

Følg meg på sosiale medier!

Her kan du følge meg via RSS-feed, Facebook eller Twitter. Du kan også se nyttige videoer på Metaresources YouTube-kanal.

10 Responses to “Å drepe en ildsjel”

  1. Bjørg-Elin Finstad Says:

    <3 <3 <3 Takk for en viktig påminnelse! Og alt det andre du vet. Coachingutdannelse med trøkk i, lærer med fabelaktige evner og magi. <3 <3 <3

  2. truls Says:

    Nok en klok og ettertenksom kronikk fra din hånd, Trine – tror du beskriver en følelse mange av oss som jobber bevisst med det å inspirere kjenner oss igjen i.

    Håper du har funnet balansen, det fortjener du virkelig!

  3. Guri Auran Says:

    Ah! Respekt og så inderlig gjennkjennbart:)KLem

  4. Trine Aldstedt Says:

    Selv tusen takk, Bjørg-Elin. Magien skaper vi sammen og det er en helt utrolig reise hver gang! Stolt av å ha deg som coach fra MetaResource, og vet du gjør en kjempejobb!

  5. Trine Aldstedt Says:

    Tusen takk, Truls :) Det ble liksom en gave for meg det her, med så mange gode tilbakemeldinger i div. medier. Og ja, balansen justeres kontinerlig og det vil vel fortsette. Når en styrer fra iverens høyborg, vet du :)

    Regner med vi sees på Inspiratorforum med Keith Cunningham torsdag, dét blir en høydare!!

  6. Trine Aldstedt Says:

    Hei Guri :)

    Takk! Vi sees snart – gleder meg åsså :D

  7. Aleksandra Marjanska Says:

    Jeg har også rukket (allerede flere ganger i livet) å komme til det stedet du beskriver. Siste gang var jeg der da du traff meg første gang… :-)
    Ta vare på deg selv, Trine! Vær alltid det viktigste mennesket i ditt liv!

  8. Trine Aldstedt Says:

    Tusen takk, Aleksandra. Med min visjon og bunnforankring er det ofte andre og annet er mer viktig, vet du :) Men sammen er vi dynamitt. Takk for gode ord :D

  9. Janicke Says:

    Kjære Trine!
    Det du beskriver er det jeg er mest redd for av alt! Fordi jeg har vært der to ganger i livet. Nå er jeg i full gang med å “reise kjærringa” for tredje gang, med håp om at jeg har lært.

    Den store utfordringen er jo at det er så mye å dele, det er så mye jeg ønsker å gi… også blir det jo tomt – og ingenting igjen til selv. Den store og kontinuerlige øvelsen må være, slik jeg ser det, å beholde kontakt med underbevisstheten, og bli sterk og klar på egne grenser for å bevare roen – og dermed seg selv. Gå sakte og ta seg tid til å tenke og kjenne etter, kanskje enda viktigere enn å trene kondisjon.

    Du er en skatt Trine! Ta vare på skatten, kun da får du og vi andre glede av deg lenge!

  10. Trine Aldstedt Says:

    Hei kjære Janicke :)

    Tusen takk for ditt svar. Du setter fingeren på viktige poenger. Takk for at du deler din innsikt og erfaring. Den er verdifull! I tillegg har jeg erfart at det er enorm styrke i fellesskap. For sånne som deg og meg er fellesskapet sterkest når det er nok menneskemennesker der, så vi sammen gir og deler og fylles i takt med det større vi gjør. Akkurat som vi kjenner det fra klassene og miljøet på MetaResource.

    Jeg er veldig veldig glad for at du er med oss og i oss og del av skattene vi skaper sammen.

    Klem og god helg <3

Leave a Reply

------------------